Det å navnsette hester er ikke alltid like lett. Mange tar litt fra moren og litt fra faren, og setter det sammen. Det gjør at mange navn er til forveksling like, og personlig har jeg problemer med å skille mange sånne fra hverandre. Prøver derfor å være litt mer original, med vekslende hell. Siden vi baserer oss på å selge, bør dessuten navnene vi bruker, være positivt ladet. Lettere å selge en "Winner" enn en "Loser", en "Handsome" og ikke "Ugly"...., en "Speedy" i motsetning til "Slow". Noen ganger gir hestens utseende eller væremåte oss selvfølgelige løsninger, noen ganger går det kanskje litt fort i svingene... Vi bruker den "franske" modellen, og følger alfabetet år for år. 2009 gjorde vi en vri, og brukte både V og W. Nedenfor følger forklaringene på hvordan akkurat de spesielle hestene fikk sine navn:

Silver Bullet: I min amerikanske ordbok står det. Silver Bullet – a very effective, quasi-magical agent, remedy etc…i en annen ”magic bullet”. Blir brukt om noen som får jobben gjort, og på magisk vis! Den grå halen er liksom kruttrøyken… Han var mye grå i halen som liten og som åring, vet ikke om det har blitt borte underveis? En trivelig "bamsing" var det i alle fall som ble solgt til Tengsareid på auksjon som åring. Han tok sin første seier i andre starten (satt fast i et seks-hesters felt første gangen), på Bergen Travpark 14.gfebruar 2010.

Stringendo er et italiensk musikkutrykk som betyr at det går stadig fortere på slutten. Tenkte det måtte være et perfekt navn for en traver. Han ble handlet inn på auksjon av Eirik Høitomt som åring for 80.000, på en litt pussig måte. Etter (!!) auksjonen kom nemlig Eirik ned og ba oss ta ut hesten så han fikk se hva han hadde kjøpt.....!!!! Dette er hva jeg skrev i "følgebrevet" : Stringendo er snill å holde på med på tomannshand og elsker oppmerksomhet. MEN…!!! Han tror han er Guds gave til hoppene, den lille kroppen er stinn av testosteron! Kanskje av den grunn var han sjefen blant gutta, og ga seg aldri. Var hard i klypene under slåssingen , og ga stadig de andre revet skinn. Personlig mener jeg  Stringendo egner seg best som vallak, men det finner du fort ut av…? Vær forsiktig, kan fort slenge ut et bein, foran eller bak, når han blir opphisset. Ikke for å være slem, bare i pur glede og kåtskap. Har en veldig fin gange, og blir TRAVER!! Helt sikkert! Tror jeg….. (Vallak tror jeg han ble en uke etter auksjonen....)

Remolino betyr "virvelvind" på italiensk. Syntes det var ganske så passende, siden den vesle karen allerede få timer gammel løp runder i boksen og gjorde sin stakkars førstegangsfødende mor, Ippe, både svimmel og engstelig.

Sarzaparilla var en spesiell liten frøken, og jeg lekte ofte med tanken om å beholde henne som jeg gjorde med Royale året før. Gløgg og kvikk i hodet, opptatt av hvordan ting virket. Har vært borti at hester har fått opp panikk-kroker, men aldri at de har fått åpnet karabinkroker. Sarza klemte dem åpne og hektet rett og slett av tauet hun var bundet med. Etterpå travet hun lystig i vei for å frigjøre flere av ungene på samme måten... Fant ut at hun måtte ha et spesielt navn, og Sarzaparilla ruller så fint over tungen. Det er faktisk noe som heter det også, du kan lese om sarsaparilla her. Det er egentlig en plante, men du kan drikke det også.

Siriuz, eller Sirius som det også kan skrives, er en stjerne. En dobbeltstjerne, faktisk. Den mest lyssterke stjernen som kan ses fra jorden. Min Siriuz skal også bli en stor stjerne.... Han vant sitt første løp på Drammen 29.juni 2009.

Sizzling var "sizzling hot" bare få dager gammel. Hun giret seg opp, fort og voldsomt, og det krevde temmelig mye jobb å få henne noenlunde handterbar selv så liten hun var. Var imponerende ved sin første seier på Momarken 9/6, der hun utklasset feltet på 16.1/2140. På sermoniplass gikk det rundt og rundt i rask gange, ikke noe teppe, ikke snakk om at kusken skulle gå av, jo da, det "freser" fortsatt litt under topplokket....?

Mim er faktisk ikke oppkalt etter Madam Mim, men etter hunkatten vår, Mim.... Begge to var imidlertid ganske så heksete. Unghesten Mim var særdeles vakker, men også svært vanskelig. Jeg eide henne faktisk helt til hun var to år, og hun var heller ikke enkel å kjøre inn. Etter en middelmådig løpskarriere, 2 seirer og 50.000 innkjørt, ble Mim satt i avl. Morgenstern, født 2006, travet forøvrig prøveløp på Leangen 1/3, samme dag som mamma vant sitt løp. Etter tre år og to avkom og med ny eier ble Mim satt opp til løp igjen. Det ble to seirer 2008, og sesongen 2009 begynte fint med to tredjeplasser og en seier per i dag (3/3).

Reginetta var en særdeles vakker liten frøken, som førte seg med et visst hovmod. Vakker, jeg? Selvsagt vet jeg det....! Navnet ga seg derfor helt selv, det betyr nemlig "skjønnhetsdronning" på italiensk. Den første seieren hennes kom i juni 2009.

Shootist. Ja spør du meg, så spør jeg deg... Han ble solgt på auksjon som åring for overraskende høye 160.000 under navnet Sylvester. Den nye eieren likte tydeligvis ikke navnet, og byttet. :-(  Spesielt moro at den lille knatten ble en vinner allerede som 2-åring, siden det egentlig er kjempeflaks at han i det hele tatt lever. 

Regaliz er spansk og betyr lakris. Hun var svart i fargen, men også seig som fersk lakris. Var litt redd for at hun kanskje ville bli litt i tregeste laget? Begynte bra med tre tredjeplasser og en galoppmiss før den første seieren kom 15/8-08! Har aldri hatt en unghest som har vært så iskald i hodet! Hun elsket dessuten vann, og "druknet seg" nesten i vannkarene om sommeren med å dyppe hele hodet under. En periode hun måtte gå alene, tilbrakte hun dagen med å dusje under vannsprederen som sto på plenen ved siden av luftegården hun gikk i... Pussig frøken. Hun ble solgt på åringsauksjonen for 95.000 (om jeg husker rett..)

Quattrino betyr kort og godt "penger" på italiensk. Siden de to første avkommene til Insomnia hadde lignende navn i Oscarino og Pompano, holdt vi oss til den stilen. Håpet om at Quattrino skal bringe inn mye oppdretterpenger er fortsatt til stede...... Var en fin unghest med et livlig lynne. Ble solgt på åringsauksjonen for 90.000. Har alltid vært talentfull, men har hatt noe rusk i maskineriet, blant annet et par hovsprekker som har forsinket starten. Tok tre strake seirer i høst, før han galopperte i den neste starten.

Qryztal  (uttales Krystall) er en forvanskning av Crystal og fikk navnet fordi moren heter Bijou (smykke) Hanover. Mistet både en "Rubin" og en "Turkiz", men har en Safir som ble født i 2006. Qryztal ble solgt på åringsauksjonen 2005 for fine 140.000. Etter diverse viderverdigheter, misforståelser og tull! kjøpte jeg henne tilbake på nyåret, først og fremst som framtidig avlshoppe. Ville imidlertid gi henne en sjanse i banen og satte henne i trening hos dyktige Kai Johansen, som også hadde henne da hun gikk mønstringsløpene sine. Først etter en stund fikk jeg vite at hun ikke hadde vært trent på mange måneder, kanskje så mye som fem? før jeg overtok henne igjen, så vi må være litt forsiktige med ikke å dra henne ut i løp for tidlig. Travet et fint prøveløp i midten av juni, på 20.9. Vant sitt første løp forleden.

Ozeroz betyr egentlig ingenting. Satte delvis bare sammen en del bokstaver så det ble et navn som så litt eksotisk ut. Uttales Os-eros, siden jeg også tenkte litt på kjærlighetsguden Eros og en tidligere, elskelig passhest ved det navnet, som døde i tarmslyng for mange år siden......

Royale var enkelt. Betyr "Kongelig" på fransk. Hennes far, Joyau d'Amour, var fransk, moren Jackie Adel, var "adelig" :-) At hoppa helt fra hun var liten, passet til navnet, er også viktig. Hadde hele tiden veldig lyst til å beholde henne, og var vinglete helt fram til det skulle meldes til auksjon.

Qrrax, skrives egentlig currax på latin, og betyr rask, hurtig. Et flott navn på en stortraverspire, vel? Navnet uttales visstnok korraks hvis det skal være god latin, i stdet for kurraks?  I alle fall ikke kraks som jeg hørte her om dagen.... Han var en utrolig trivelig unghest, men skjønte aldri når han skulle trekke seg. Han hang i rumpa på Qtee støtt, og hun kakket til ham på frambeinet så det holdt. Tror han fortsatt har et synlig minne etter henne.....

Obrigada er portugisisk, og kan  egentlig bety flere ting, blant annet takk. Obrigada sagt av en kvinne, obrigado sagt av en mann... Siden kjøperen av hoppeføllet på det tidspunktet stadig var i portugisisktalende Brasil, ble nettopp det språket valgt.

Oscarino ble bare kalt Oscar som liten. Vi måtte derfor finne et navn med "oscar" i, men likevel litt mer melodisk. Han og onkel Oramazov var stadig på bølletokt som små, med onkelen som den førende. Ellers kan jeg ikke huske noen folunge/åring som har vært en større ulykkesfugl. Han kom stadig med en ny flenge eller kul. Verst var det den gangen vi trodde han hadde fått revet av øret. Det blødde som en foss, men kuttet var heldigvis ikke verre enn at det grodde sammen igjen.

Oramazov var en flottenfeier, svart med sokker og bles. Han var dessuten en bølle som liten, på stadige kosakk-raid blant de andre folungene og mødrene deres. Han greide bare ikke å la være å gjøre ugagn.... Navnet er inspirert av "Brødrene Karamazov" av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij.

Qtee var liten og søt som føll, spesielt i forhold til sin digre, eldre helsøster Nemesis. (Sistnevnte kunne bli kalt mye fint, men yndig er ikke noe som ville falt meg inn...) Qtee er bare en annen skrivemåte for "Cutie", og skal uttales på samme måten.

Ongeman, uttales "ongemann" og betyr "unge mann". Det var det han ble kalt helt fra starten av, sist født og liten som han var... Er spent på hvordan banespeakerne klarer å vri til navnet hans, kanskje med engelsk uttale? Hva blir det tro? Sammen med Nelson, er nok dette den skakkeste unghesten jeg har hatt noen gang. Siden han i tillegg var veldig spesiell i lynnet, valgte jeg å gi ham bort til hovslageren vår....

Paprika hadde flere forskjellige navn som føll. Det første var Prikkeline, siden hun hadde en ganske stor (4-5 cm i diameter) lys flekk på ryggen. Dernest var tanken å kalle henne noe med Pepper, siden temperamentet var ganske spicy. Paprika er en pepperfrukt, og prikken ligger inni... Pa-prik(k)-a. :-)

Loopylou betyr "svingstang", og stemte utrolig bra. Han var ganske så liten og veldig smal da han ble født, men hadde full fart helt fra starten. Da han var nesten et døgn gammel, la vi merke til at han hadde blitt veldig rund (?) rundt magen, noe som indikerte at det var et propp et eller annet sted.... men aktivitetsnivået var like høyt, og det stemte jo ikke med at han skulle ha forstoppelse. Vi tok ingen sjanser. Han ble båret ut i hengeren (var virkelig liten!) og kjørt inn på dyrehospitalet sammen med sin mor. Der konstaterte de ganske riktig en propp, som satt på et veldig uvanlig sted, høyt oppe i tarmen. Han ble satt på drypp, og fikk sitt helt private dryppstativ, som måtte løpe rundt i boksen etter ham , han stoppet nemlig ikke opp for et øyeblikk!!!!! (Sov vel antagelig litt innimellom.......) Her er Loopy ett år gammel. 

Nemesis var "hevnens" gudinne. Hvis du leser det som står litt lengre ned på siden, om Nuskat, skjønner du kanskje hvorfor min Nemesis  følte trang til å yppe seg... ovenfor meg. Jeg kom drassende inn i boksen til henne og mamma Jennet, med en morløs folunge, kaldblods av alle ting. Nemesis fløy rett på meg, 10 dager gammel og sint som en tyrk! En rett høyre sendte henne plask i veggen, hun ristet på hodet og kom igjen! Etter den kampen, som jeg vel må si jeg vant, var hun alltid blid som en sol. Mot meg. Tok litt lengre tid før hun aksepterte Nuskat.....

Lamar har vært riktig dyktig, med norgesrekord og greier. Han var en riktig fin, overkoselig folunge, med et vakkert, lite, nærmest trekantet hode. Han elsket å kysse, og gikk stadig med overleppa strukket fram. Det gjorde at han lignet akkurat på en lama-unge, og det var det han også ble hetende, i mange måneder. Nå er ikke Lamaungen noe godt navn på en kommende stortraver, så vi forkortet det til Lamar......;-) Bilde av Lamar som åring.

Niro ble født etter 10 måneder. Han var veldig liten, pen og feminin. Stallgjengen ga ham raskt noen riktig nusselige navn, men siden jeg var redd han skulle få komplekser, kalte jeg ham barske Robert!... som etter hvert ble til Niro, siden det var N'årgangen. Første gang ute holdt det på å gå galt med bittelille Niro, bare se her. Senere vokste han seg stor. Som 3-åring var han tredje i Kriteriet, ikke verst for den lille dukkemannen....

Nuskat hadde en spesiell gråbrun, muskat-aktig farge. Ville egentlig kalle henne Nutmeg, men selvfølgelig visste de i sertifiseringsavdelingen at det var et engelsk ord, og da ble det ikke godkjent. Bodde i Trondheim en periode, og der betyr nuskat, søt/nusselig. "ho va nuskat, sjø". Så da ble det sånn. Ellers så er Nuskat den siste kaldblodshesten vi oppdrettet, mamma Brage Texa døde noen timer etter fødselen av indre blødninger (skrekkelig!!!!). Løsningen ble Brage Texas bestevenn, Jennet Sidney. Nurket fikk suge på Jennets pupp noen ganger i døgnet, i tillegg til flaskefôr. Fjernet halve veggen mellom boksene slik at de skulle ha kontakt, og passet på å ikke dulle med den lille. De første gangene de tre (Jennet, hennes datter Nemesis som var 10 dager eldre og Nuskat) gikk i luftegården sammen, var jeg med, for å passe på at den vesle forsto hvordan hun skulle oppføre seg sammen med andre. Jeg måtte fly i mellom stadig vekk. Etter et par dager klarte de seg selv. Var bare ute en gang i timen for enten å gi den vesle flaske, eller for å holde Jennet. Nemesis var mildest talt ikke fornøyd til å begynne med, men ga seg da til slutt... Da Nuskat var en måned gammel, slapp vi dem på beitet sammen med de andre. Etter få dager ville ikke Vesla ha flaske lengre, hun hadde funnet løsningen selv... se bilder av Nuskat som føll, og som åring.

Platina, det er enkelt forklart; bedre enn gull!

I mitt leksikon står det: Periander, ca 628-588 f Kr, overtok som tyrann i Korint etter sin far Kypselos. Samtiden regnet ham som en av Hellas' "7 vise menn". Vår Periander var tyrannen i flokken, ingen fikk for eksempel lov til å passere ham, og det skulle gås i skritt!!! Det resulterte i at alle åringene ble fete, og spesielt han som var mest kropp fra før.... Tønne med fyrstikkbein? Vi måtte derfor trene hele gjengen to ganger om dagen i flere måneder fram mot auksjonen, for å få fasong på ham/dem.

Hun var svart og født midt på natten. Nyx er natt på gresk, også nattens gudinne. Ellers var ikke hennes start i livet helt problemfri. Mamma Street Play fikk seg en smell i brystet i en nerve som førte til en delvis lammelse, med flere måneder igjen av svangerskapet. Siden hun nesten totalt sluttet å spise og drikke i den perioden fosteret virkelig begynner å vokse, var det krise. Først etter en måneds tid var det kommet såpass med grønne spirer ute på bakken at hun begynte å ta til seg næring igjen. Ikke så rart at Nyx var lita ved fødselen, og brukte lang tid på å vokse seg ferdig.

Pompano har jeg faktisk ikke navnsatt selv. Han var bortbestilt før fødselen, og kjøperen bestemte navnet P.... etter den amerikanske travbanen Pompano Park? Ble selvsagt alltid bare kalt Pompen. Han var en flott hest, som tidlig skilte seg ut i flokken. Alle som kom for å titte på åringene våre, ble hengende rundt siklende etter Pompen i stedet.....

Newton var liten, kortbeint, tjukk, med tynn, kort hals og langt hode. Med andre ord, ikke spesielt vakker! Han var imidlertid ikke dum, så jeg tenkte "Brains Before Beauty" og kalte ham Newton.... han eies for øvrig av "Stall Stutt-tjukken", det sier jo sitt! Her et nytt bilde av en Newton som tydeligvis har vokst seg penere etter hvert.

Nelson var en stor og kraftig, men akk så skakk folunge (se bilder av en helt ny Nelson her). Hele bakparten slang til venstre, men det rettet seg, verre var spesielt det ene frambeinet. Han satte det ned omtrent som Chaplin, rett ut til siden. Han var sånn "Nelson og Pernille"-rar, og fikk navnet fordi det også var navnet på en stor soldat, Admiral Nelson! Nelson var dessverre intet vakkert syn, i tillegg til skjevhetene også med fyllinger som indikerte løse biter i flere ledd. Ikke noe jeg kunne selge med god samvittighet. Løsningen ble å bytte ham bort til den svenske topptrener/kusk Torbjörn Jansson. Hans svigerfar var tidligere oppdretter/eier av Nelsons mor. Og det har gått bra! Han har rekord på 12.9 og har tjent mer enn SEK 600.000. Skjønnhet er absolutt ikke alt....!

Meter Reader: Egentlig amerikansk for co-pilot, men også slang for "guttungen". Han var en liten tass, som nesten satte livet til tidlig på våren som åring. Fikk hjernerystelse etter en slåsskamp og et uheldig fall som medførte store problemer med motorikken. Han sjanglet bare rundt i flere uker. Selv om han var nesten helt fin etter et halvt år, valgte vi å gi ham bort i stedet for å selge ham.... Ekstra moro å se ham vinne på Bjerke i begynnelsen av februar!

Owen Meany: "En bønn for Owen Meany" av John Irving er en av yndlingsbøkene mine, men vår Owen var absolutt ikke lik bokens.... Snarere tvert i mot, vil jeg kanskje si. :-)

Lordylion: Hadde en pussig gulbrun "løvefarge". Ville derfor kalle ham noe med Lion, men Lion King ble litt for ordinært.

Ozzifer :Amerikansk slang for officer, bare med z i stedet for s. Han var en myndig liten tass, som styrte de andre folungene rundt som han ville....

Lizzom: Det var for å avvenne meg selv for å si akkurat det ordet. Det var en skrekkelig periode det krøp fram til enhver tid...... Etter Lizzom, var det vips, vekk!!!!