Unngå parasitter inne og ute - En praktisk veiledning av oppdretter Tone Wirkola (Starum 2008).

Økologisk landbruk er veldig i tiden. Maten skal være renest mulig med minst mulig tilsetningsstoffer. Det som er best for oss tobeinte, er også bra nok for hestene våre. Det er ikke alle som disponerer jord nok til at man kan drive økologisk oppdrett, og det gjelder også oss på Kvakstad. Vi prøver imidlertid så godt vi kan å tenke ”rent”, vi unngår sprøytemidler, er svært forsiktig med antibiotika og kombinerer bruk av markekurer med fjerning av smittepress..

Hvis man bare stoler på markekurene, vil man aldri komme lengre enn å ta toppen av problemet. Det blir mye som å pisse i buksa når det er kaldt, det hjelper en liten stund og blir mye verre etterpå, siden parasitter kan utvikle resistens mot behandlingsmidlene.

Parasitter er først og fremst et problem for føll og unghester. Voksne hester oppnår en viss immunitet etter hvert.

Akkurat nå har vi 12 egne hopper som skal følle utover våren om alt går bra. I høst, etter at vi skilte fra føllene og før de drektige hoppene ble tatt inn, gjorde vi ren stallen grundig med steamer og desinfiserte  med Virkon S. Det samme gjorde vi i utegangsstallen før føllene ble sluppet der.

Hoppene fikk markekur før de ble satt inn i den rengjorte stallen

Den dagen hoppa skal følle, vasker vi henne godt med mildt grønnsåpevann. Vi vasker og tørker juret godt i alle folder og skrukker og smører det inn med spenefett/spenol etterpå. Vi er ellers forsiktige med såpe og desinfeksjonsmidler, for ikke å tørke ut huden eller å ødelegge den naturlige bakteriefloraen.

VIKTIG: Før folungen skal suge, vasker vi vekk rester av møkk, blod og fostervann. Juret vaskes grundig med mildt grønnsåpevann. Vi gir også hoppa markekur igjen, når folungen er født. (Akkurat her gjør vi antagelig en endring etter å ha hørt på Tore Kvam . Kommer til å gi dem markekur ca 4 uker før følling i stedet, for å få tatt knekken på de parasittene som holder til i jurvevet). Folungene er født fri for parasitter, og vi vil på den måten sørge for en forsiktig overgang til livet utenfor magen.

Vi hører ofte følgende utsagn:

1.     Har flasket opp flere føll, de fikk også diaré, uten at det betydde at fostermoren var i brunst….

2.     Folungene får ikke diaré neste gang hoppa blir brunstig…

3.     Med vaskingen før føllet skulle suge, uteble enten diaréne helt, eller de ble mye mindre plagsomme!

Hovedårsaken til at folungen får diaré 7-10 dager gammel, skyldes parasitter/larver/egg den får i seg fra juret eller området rundt.

En annen grunn til løs mage kan være for mye melk? Melkeproduksjonen tar seg kraftig opp de første ukene etter følling, uten at folungens fordøyelsessystem klarer å ta unna. Vi er derfor forsiktige med kraftfôr de første fjorten dagene (Dag Austbø var inne på det samme!)

Boks – Luftegårder - Beiter:

Vi fjerner topplaget /matjorda i luftegårdene og gruser dem opp med jevne mellomrom. I utegangsstallen der vi slipper årets føll hver høst, gjør vi dette før hvert innsett.

OG vi måker luftegårdene. De luftegårdene der de minste folungene blir sluppet, blir måkt hver eneste dag. De andre blir måkt så ofte vi har tid. Solhatt, solbriller, flaskevann, greip og trillebår/traktor med skuffe......

I tillegg til å være oppdretter, har vi også en avlsstasjon med rundt 200 hopper eller mer innom i løpet av sesongen. Uten å jobbe med luftegårder og beiter, ville det blitt et skikkelig griseri. (Etter å ha hørt på Tore Kvam, kommer vi til å gjennomføre rutinemessige markekurer til alle hopper som kommer inn, ikke bare til de som skal ut på beitene. Lover også herved Lars at jeg ikke skal glemme å fakturere hoppe-eierne for de samme markekurene....Oooops....)

Vi har utviklet visse rutiner før innsett av hopper med føll. Vi setter dem inn i bokser som er vasket og desinfisert siden forrige sesong, med nytt strø. Når ei hoppe med føll reiser, bli boksen tømt, veggene blir vasket og desinfisert, før vi strør opp på nytt.  Etter at vi begynte med det, har vi fått redusert diaré og luftveisproblemer også på de besøkende folungene betydelig.

De beste beitene er selvsagt jomfrubeiter. Driver man gård og har andre dyrearter også, kan man alternere beiter fra år til år, eventuelt kan man bytte med naboene. Vi har behov for ganske  store beiteområder og har alliert oss med naboen. Vi leier jord av ham og lar ham ta andre avlinger på jorda innimellom, mens vi da bruker andre deler av jordveien hans. Han tjener på det, vi tjener på det, hestene tjener på det!

Pleie av beitene er viktig. Vi beiter mindre områder og flytter hopper og føll ofte. Vi bruker beitepusser samt moseharv for å knuse/spre møkka så den og parasittene tørker. Det skal også finnes ”møkksamlere” på markedet, kanskje et alternativ?

Innimellom pusser vi bare over beitene i flere omganger, før vi begynner å bruke dem igjen. Ny eng blir pusset flere ganger første våren, for å fjerne det ettårige ugraset. Vi pløyer opp ca en femtedel av engene våre hvert år og sår til nytt. Tanken er å ta 1-3 år med grasavlinger, deretter beite 1-2 år.

Markekurer til føll,

der er det svært mange varianter ute og går. Alt fra de som trykker i daggamle folunger ivomec til 500 kg, via de som pøser på med markekurer når folungen er 1 uke gamle, til de som ikke gir dem noe i det hele tatt. Regner med at Tore Kvam gir oss en oppskrift etterpå? (Det fikk vi. Han mente man skulle gi dem første gang når de var 5-6 uker gamle))

Siden det er så mange meninger om det meste, prøver jeg å kombinere de rådene som gis i forskjellige fora, med sunn fornuft, i den grad det finnes…J

Leste for en del år siden en artikkel publisert i den svenske avelsforeningens medlemsblad, der parasittologen anbefalte å vente med å gi folungen markekur til den var to måneder gammel, dette for at den skulle få en sjanse til å mobilisere sitt eget immunforsvar først. Syntes det hørtes riktig ut og har praktisert det siden. Det hender folunger kan få diaré som ikke gir seg, da prøver vi markekur før andre behandlinger. Deretter gir vi unghestene markekurer annen hver måned helt til de reiser herfra.