Det er bare rundt  65% (pluss minus) av de bedekte hoppene som får levende føll året etter, tallene har holdt seg i mange år både før og etter frossen sæd ble tatt i bruk. Det er ingen god grunn til at ikke føllprosenten skal være mye høyere, mellom 80 og 90 prosent. Mange skylder på hingsten/hingsteholderen/bedekningsmetoden og veterinæren, men det er faktisk ikke der det er mest å hente. Ansvaret ligger hovedsakelig hos oppdretteren!

Man kan sammenligne oppdrett av hest med en stafett på fire etapper. Oppdretteren er både trener og lagleder, med fullt ansvar for å ta ut det best fungerende laget. 

1.etappe: Forberedelse av hoppa til bedekning. Enten hun har føll av året, er tom eller skal bedekkes for første gang, er det viktig at hun er frisk og i godt hold, at høver og tenner er stelt og magen fungerer som den skal.

2.etappe: Hos hingsteholder eller mottaksstasjon. Er startetappen ikke av de sterkeste (dvs at hoppa ikke er i best mulig stand for bedekning), må man kompensere når man velger hingst og bedekningsmetode, ellers risikerer man å havne for langt etter. Blir ikke hoppa drektig, er løpet over nesten før det har startet.  Har du derimot en god startmann (Ung hoppe med bevist fertilitet), kan du ta deg råd til å gamble litt på etappe nr 2.

3.etappe: Svangerskapet. Dette er den klart lengste etappen, den foregår i jevnt, lite krevende terreng. Trivsel, godt beite, rikelig og riktig vinterfôr og generelt godt stell ellers. Har oppdretteren dessuten et godt forhold til hoppa preget av gjensidig respekt, er mye gjort.

4.etappe: Fødselen og timene etterpå. Spurtetappen er kort og krevende, med mange farer underveis. Her slurves det mye, med fatalt resultat. For at man skal ha en sjanse til å vinne, må grunnlaget være lagt på de tre første etappene. Når man først har kommet så langt, er det ingen god strategi å la ankermannen gjøre jobben alene mens støtteapparatet og heiagjengen går hjem....

Det verste med å drive oppdrett av et visst omfang, er at man garantert kommer til å miste føll, og noen ganger også hopper underveis. Kunnskap kan man til en viss grad lese seg til, men man lærer best og mest gjennom erfaring. Nedenfor har jeg prøvd å gi en noenlunde kortfattet "bruksanvisning" for at man skal unngå de verste fellene.

Det nærmer seg følling

Hoppene blir stadig tyngre nå utover våren. Det er på tide å forberede seg. De siste 3-4 månedene av svangerskapet vokser fosteret kraftig, så man bør øke kraftfôrmengden for å holde tritt. Det er vanskelig å si hvor mye man skal gi uten å ha sett fôranalysen på grovfôret, men hoppene bør være i godt hold. Siden de store magene kan lure noen og enhver, bør man se til at de også er runde over ryggen. Mange hopper begynner å bli mer småspiste mot slutten, det kan være vanskelig å fôre dem opp da, og det blir ikke lettere når de har en grådig unge hengende i puppen. Lett mosjon er alltid en fordel, pass på underlaget så de ikke glir. Unngå stress. Du bør begynne å tenke på hvor hoppa skal få føllet. Om hun skal følle inne, bør boksen være størst mulig, og gjerne plassert slik i stallen at hoppa får være noenlunde skjermet fra trafikken. Boksen bør være best mulig rengjort, hoppa bør dessuten flyttes til det stedet hun skal følle senest 3-4 uker før, for å få tid til å danne antistoffer mot miljøet i boksen/stallen.

Tips: Ca 1 måned før forventet følling bør du gi hoppa markekur (ivomec). Det vil ta knekken på mesteparten av larvene som sitter i og rundt juret. (Grunnen tas opp igjen lengre ned)

Hvor lenge går ei hoppe drektig?

Det er en seiglivet myte at hoppene går drektige 11 måneder og 11 dager, og mange mister folungen sin fordi den kom mye tidligere enn man hadde forventet. Etter gjennomgang av data fra hundrevis av  traverhopper (bedekningsdatoer-mottatte fødselsmeldinger), var gjennomsnittlige svangerskap som endte i levedyktige føll 10 måneder og 26 dager, med ytterpunkter på 10 måneder og 3 dager til 12 måneder og 18 dager. Kort sagt: Det er vanskelig å regne seg til når hoppa kommer til å følle. 80% av hoppene føller mellom 14 dager før og 7 dager over 11 måneder. Noen hopper føder fullt ferdig utviklede føll etter drøye 10 måneders svangerskap, andre får tilsynelatende uferdige (premature) føll også etter 11 måneder. Selv om det krever mer av oppdretter hvis folungen er liten og virker uferdig, er folungen som oftest levedyktig om hoppa har passert 10 måneder.

Tips: Skriv dagbok. Den samme hoppa følger ofte samme mønster fra år til år. Også hvis hun opptrer vidt forskjellig fra det ene året til det andre, er det et mønster. Det betyr at du må være forberedt på alt!

Overvåkning

Flesteparten av de folungene som dør under eller like etter fødselen, (og dem er det altfor mange av!) ville vært reddet om oppdretteren hadde vært til stede, visste hva som skulle gjøres, når det burde tilkalles hjelp og hvor den beste hjelpen var å finne. Det finnes mange måter å følge med hoppa på. Kameraovervåkning er suverent det beste etter min mening, det krever imidlertid at man er våken og følger med. Forskjellige typer føllvarslere er på markedet, som svettedetektorer eller en som varsler når hoppa legger seg ned på siden. Det som er mest brukt de senere årene på litt større stutterier, er en føllvarsler som syes fast bak på hoppa, og som varsler (sender - mottager som ringer opp et eller flere telefonnumre) når folungen er på vei ut. Alle disse variantene har imidlertid sine svakheter, den sistnevnte er for eksempel avhengig av at hoppa ikke har skrelt av seg varsleren mot en vegg eller et tre, og dessuten at folungen kommer ut med en kroppsdel i fødselskanalen. Bor man tett innpå stallen, kan man også bruke noe så enkelt som en babycall, du hører når det er en fødsel i gang. Siden hoppene til en viss grad kan bestemme når de vil følle, er det intet alternativ å traske ut hver halvtime. Du vil bare virke forstyrrende og gjøre at hun kniper igjen til du har gått. Hvis du ikke har kamera, er det bedre å slå seg til i naboboksen, eller et annet usjenert sted der du har oversikt uten å forstyrre. Et ganske sikkert hjelpemiddel er å ta jevnlige kalsiumtester fra jurinnholdet som vil fortelle når hun er klar, da sparer du deg for mange våkenetter.

Tips: Hoppa foretrekker å følle når det er stille i stallen, det betyr ofte natterstid. Hvis du innfører rutiner der det er stille i faste perioder også på dagtid, kan hun like gjerne velge å følle da.

Fysiske tegn

Hoppene er svært forskjellige. Når fødselen nærmer seg, vil bekkenbåndene bli slappere og vil virke "geleaktige" når du trykker ved siden av haleroten. Hoppene endrer ofte adferd når det nærmer seg. Vet du hvordan hun vanligvis oppfører seg når hun tror seg usett, kan det hjelpe. Juret vil fylles med væske, når det begynner og hvor stort juret vil bli er umulig å svare på. Noen hopper begynner å sette jur mer enn en måned før føllingen, andre "speedfyller" på få dager. Noen får struttende store "kujur" der melka siler, andre har knapt det som kan kalles jur og absolutt ikke hvit melk eller vokspropper. De fleste hoppene vil ha hvit melk før de føller, men siden noen skifter farge få timer før selve fødselen eller under den, kan du ha god hjelp av den før nevnte kalsiumtesten. Noen hopper kan også gå med silende melk i flere dager, mens de fleste føller i løpet av 24 timer etter at melka ble hvit. Tidlig jurinnhold er tynt og vannaktig, like før melka omdannes er den seigere og nesten som kvae. Førstegangsfødende setter ofte ikke skikkelig jur. Og hvor stort jur hun vil få, er veldig individuelt. Som hos kvinner har noen store, og noen har små.....

Tips: Sjekk juret med en fortrinnsvis ren hånd hver morgen fra hoppa har passert 10 måneder. Hoppa venner seg til at du tar på det, og du vil kunne følge den gradvise utviklingen. Når hun har vært ute og mosjonert, er juret mye slappere enn det er om morgenen. Begynner du å lure på om det nærmer seg, kan du dra ut en dråpe av innholdet ned i håndflaten (rene hender) for å følge forandringen. Hopper følger også her gjerne samme mønster fra år til år.

Hjelpemidler

Det er lurt å "pakke kofferten" på forhånd. Halebandasje for å få hårene ut av veien, en mild desinfiserende oppløsning til å vaske hendene med, en tynn jodoppløsning (eller tilsvarende) på spruteflaske til å spraye navlen med, sterk sytråd i tilfelle navlestrengen ikke tetter som den skal, en meter hyssing (som du vanligvis bruker på høyballer) for å binde opp etterbyrden med slik at hoppe og føll ikke glir i den, saks, samt noe som er kjempelurt å skaffe seg: Fødselskjettinger! Om folungen sitter fast, får du mye bedre tak og moment med kjettinger som har håndtak, enn om du bare bruker hendene. Kjettinger er best, siden du får punktvis berøring i stedet for å strupe blodtilførselen som om du bruker tau. Tåteflaske med "sauesmokk" og 1 eller 2 pakninger med Klyx klystervæske, gjør at du er forberedt på det meste.

Selve fødselen

De fleste hoppene holder seg på beina den siste tiden før de føller, det kan være snakk om et døgn eller flere. Etter at vannet har gått, eller like før, legger de oftest seg ned og fosteret glir i startstilling i fosterveiene. Det tar deretter noen minutter, i noen tilfeller opp mot 20-30, før selve utdrivningen av fosteret starter. Jeg vet at enkelte ikke vil forstyrre hoppa under føllingen, og holder seg utenfor boksen som observatør. Må innrømme at det er noe jeg ikke tør ta sjansen på selv. Så lenge alt er helt normalt og går som det skal, er det greit. Hvis folungen ligger feil, er det vesentlig lettere å rette på problemet før pressveene setter inn. Når vannet har gått, sjekker jeg derfor at folungen ligger riktig. En bit av den indre, hvite fostersekken ses i skjedeåpningen, fylt av mer fostervann. Denne rives i stykker, og så kjenner man etter folungen innenfor hinnene. Det er både vesentlig enklere å sortere kroppsdeler da, og man drar minst bakterier inn i livmora. Riktig stilling er at man kjenner frambeina (og bare frambeina), det ene ofte litt foran det andre, og hodet litt lengre bak. Hvis noe virker feil, ringer du etter hjelp om du har mulighet for det. Det er lettest å rette på feil liggestilling om hoppa står oppreist, og det er ofte nødvendig å være to som jobber rygg mot rygg med hver sin arm inne i hoppa. Jeg ser ingen grunn til at man ikke skal hjelpe til ved å dra mens hoppa presser. Vanligvis glir resten av folungen lett ut når skuldrene er ute.  Så fort hoftene passerer åpningen, slutter du å dra, og lar gjerne folungen bli liggende med beina i fødselsveiene en stund. Unngå å forstyrre hoppa akkurat da, og forhold deg rolig. Det er en fordel at navlestrengen ikke ryker før den har sluttet å pulsere (10-15 minutter), men det er ingen krise om hoppa insisterer på å reise seg med en gang. Du kan holde hardt imot på navlestrengen tett inntil folungens bukvegg, den ryker vanligvis så den er et par cm lang. Pass på at det raskt slutter å blø, bare i de tilfellene det ikke gir seg, knytter du rundt en tråd.

Tips: Undersøk på forhånd hvilke veterinærer som har vakt i den tiden du kan risikere å få føll, kontakt andre som har best mulig erfaring med fødsler, og snakk med vedkommende på forhånd om eventuell hjelp. De aller beste å ha med på laget, er de som er vant til kalvefødsler.

Hva som kan gå galt med føllingen

De aller fleste problemene lar seg lett rette på om du er til stede. Hoppa kan legge seg slik til i boksen, spesielt om den er i minste laget, at folungen ikke kommer ut. Noe som ofte hender, er at folungen tilsynelatende kommer  på rygg med sålene opp. Holder du hånda mellom høvene og taket i skjeden og lirker føttene ut av åpningen, vrir resten av folungen seg fint på plass etter hvert. Hvis du ikke hjelper til, risikerer du at folungen river seg vei gjennom endetarmen, og det kan bli skikkelig stygt. Så lenge navlestrengen er fri for press og morkaka fortsatt sitter fast i livmorveggen, får folungen det oksygenet den behøver. Når folungen ligger halvveis ute, er navlestrengen i klem over bekkenkanten. Noen ganger er folungen spesielt stor, og sitter fast. Enkelte hopper bruker for lang tid på selve utdrivningen og noen tar en pause akkurat da. I de tilfellene kan folungen dø av oksygenmangel. Da er det bare å ta spenntak og dra det du orker! Før du begynner å dra, må du være sikker på at folungen ligger riktig! Noen ganger kommer alt tilsynelatende på en gang, med etterbyrden først. I de tilfellene har du virkelig dårlig tid, folungen får ikke lengre oksygen fra moren, og har ikke lang tid igjen å leve om du ikke får dratt den ut. Noe som er forholdsvis uvanlig, er at folungen kommer baklengs. Det går vanligvis bra å få den ut, men også i de tilfellene bør fødselen gå raskt unna. Blir den liggende for lenge med navlestrengen over bekkenkanten, vil den prøve å puste og lungene vil fylles av fostervann. Noen folunger blir født "i posen", det vil si at de indre fosterhinnene ikke brister under utdrivningen. Siden hoppa som oftest blir liggende en god stund før hun reiser seg, er det en fordel at du er der og kan frigjøre hodet, så ikke folungen blir kvalt. Når folungen er ute, skal du holde deg i boksen eller like ved, i minst en halv time. Noen ganger får hoppene så kraftige etterveer at de mister fokus, de kaster seg ned, ruller seg voldsomt og tar ingen hensyn til eventuelle nyfødte, forsvarsløse folunger. Har flere ganger måttet dra med meg folungen ut av boksen til mor roet seg igjen.

Tips: Vær til stede, vær til stede, vær til stede! Ikke vent med å gripe inn. Ikke vent med å skaffe hjelp! Det er for sent når folungen allerede er død.

Tidlig fosterdød og kasting

Det hender hoppene mister fosteret tidlig i svangerskapet, det resorberes. De vanligste årsakene er at hoppa ikke er helt ren, f eks ved bedekning på føllbrunst, eller ved at etterbyrden eller deler av den har blitt sittende etter forutgående følling. Hopper som bedekkes men fortsetter å gå løp, resorberer ofte fosteret. Noen hopper skulle vært sydd etter føllingen, og har dratt luft og bakterier inn i livmora. De fleste hoppene resorberer ganske tidlig, mellom 16 og 30 dager etter eggløsningen. Kasting kan for eksempel skyldes stress (løpskjøring, transporter), påvirkning utenfra som spark eller fall, skjemt fôr, virus eller annen sykdom. Tvillingdrektigheter medfører ofte kasting og noen ganger dør folungen i mors liv av andre grunner.

Tips: Unngå stress, gi hoppa det beste fôret og rikelig av det. Unngå føllbrunst om det er mulig og avslutt løpskarrieren før bedekning. Drektige avlshopper bør  ikke gå sammen med løpshester eller unghester. De sistnevnte er mest mottagelige for diverse smitte og kan føre det videre til hoppa.

De første 24 timene

Folungen er født, hoppa er rolig. Når du er med på fødselen, aksepterer hoppa deg lettere som en naturlig del av familien. Hvis du binder opp etterbyrden slipper hoppe og føll å gli i den. Den slipper vanligvis taket etter 1/2-2 timer. Hvis ikke, ring veterinæren for å få ham til å fjerne den. Få veterinærer vil imidlertid rykke ut midt på natten for å fjerne en etterbyrd, siden det ikke kan kalles en livstruende situasjon. Hoppa kan imidlertid pådra seg en børbetennelse, og man skal absolutt ikke bedekke henne igjen på føllbrunsten! Folunger er født uten immunforsvar, den behøver beskyttelse mot miljøet sitt og det får den gjennom råmelka. Melka kan være "rå" i flere dager, problemet er at folungenes evne til å absorbere de store molekylene der antistoffene finnes, avtar raskt etter fødselen. Noen folunger spretter opp og henger i puppen etter en halv time. Langt flere sliter med de lange beina og et kanskje uheldig underlag, og trenger 2-3 timer før de klarer å manøvrere rundt. Enkelte er for myke/stramme til at de i det hele tatt klarer å stå på egen hånd, og andre har mødre som ikke samarbeider. Hvis du ser at folungen har problemer og ikke er oppe etter et par timer, kan du melke hoppa og gi folungen av flaske, 1-2 dl om gangen, 1 gang i timen til du ser at folungen er oppe og går. Har folungen fått flaske 2-3 ganger, kan du ta en pause for å gi den en sjanse til å bli sulten og til å ordne opp på egen hånd. Spesielt det første døgnet må du jevnlig sjekke at folungen virkelig suger og på begge sider, ikke bare at den fomler rundt på juret. Sjekk juret og spenene med hånden, nå får du betalt for det gode forholdet du har til hoppa.... En annen ting som er livsviktig, er at folungens tarm blir helt tømt for bek. Du kan ha sett noen klumper, men det er først når du ser den brungule, bløtseige "melkemøkka", at du vet det er fri passasje. Forstoppelse hos nyfødte føll er vanlig, mellom 5- 10% får det, og symptomene er klassiske. Etter 12-16 timer begynner folungen å suge dårligere, legger seg uten å ha sugd skikkelig og vrir seg om på ryggen. Har du en nyfødt folunge som ligger på rygg, er det stor sjanse for at det sitter en propp i systemet. Følg med, hvis den fortsetter er det tid for action! Når det dreier seg om nyfødte, har man ikke tid til å se det an..... Du kan selv gi folungen klyx (fås kjøpt på apotek) og eventuelt litt renset parafin i munnen (pass på at du ikke heller parafin ned i lungene på folungen!!) i en eller to omganger. Hvis det ikke virker, ring veterinær eller dyreklinikk straks, ikke dagen etter! Med smertestillende vil folungen vanligvis begynne å suge igjen. Får den store mengder melk ned den ene veien og klyx inn den andre veien, løser problemet seg som oftest ganske raskt.

Tips: Melk hoppa og legg råmelk i fryseren. Det er en latterlig billig og enkel livsforsikring i tilfelle noe skulle gå galt med en av dine egne eller naboens hopper! Råmelka holder seg i en kald fryser i flere år.

Føllbrunst og diaré

Nå er hoppa brunstig, folungen er løs i magen! Hørt den før? Hvis du gir hoppa markekur noen uker før hun føller, og hvis du vasker juret og området rundt grundig med et mildt grønnsåpevann før folungen suger for første gang, vil du oppdage at folungen får vesentlig mindre mageproblemer. Har flasket opp noen småttinger, også de hadde samme problemet med løs mage. Kan garantere at det ikke skyltes at matmoren var i brunst!!! Får folungen vedvarende diaré på et senere tidspunkt kan det også skyldes parasitter, men kontakt veterinær for sikkerhets skyld. 

Noen er svært ivrige etter å få bedekket hoppa igjen så snart som mulig, det betyr på føllbrunsten. Tenk deg om. For det første er mange hopper stresset rundt folungene sine de første ukene. De små er fortsatt sårbare, og transporten til og et opphold på en avlsstasjon kan være risikabelt. For det andre tar det tid for hoppa å komme seg etter en fødsel, livmora skal tømme og rense seg helt, og den skal trekke seg sammen mest mulig etter svangerskapet. Mange behøver den første brunsten for "å rydde opp". Drektighetsprosenten er generelt mye lavere ved bedekning på føllbrunsten, og antallet som resorberer fosteret er vesentlig høyere ved drektighet etter bedekning på føllbrunsten. Du risikerer altså både føllet du allerede har fått, samt at hoppa ender opp tom eller enda senere enn sist.

Tips: Forutsetninger for at det skal gå bra er at fødselen gikk greit, at etterbyrden løsnet som den skulle og at hoppa virker ren. For hver dag mer enn 10 dager etter føllingen hoppa venter med eggløsningen, stiger sjansene for suksess.

Ny bedekning

For en del år siden begynte bedekningssesongen i midten av februar, for å få føllene så tidlig som mulig. Nå starter de fleste stasjonene både i Norge og Sverige forsiktig i gang i april, med fullt kjør fra begynnelsen av mai. For folungenes utvikling er det ikke spesielt gunstig å bli født spesielt tidlig i vinterlandet Norge. Det kan i stedet være en skikkelig ulempe om folungen får flere uker evt måneder inne på boksen og uten tilstrekkelig med uteliv og mosjon. Tamin Sandy vant som 3-åring Orsi Mangelli i Italia foran verdensstjerner, han er født i juli, og han er langt fra det eneste eksempelet. Også årgangseneren Golden Brown er født i juli, og det finnes mange flere ekspempler. Det ideelle er følling i april-juni, da behøver ikke folungen tilbringe for mye tid på stallen før beitesesongen. Mange er ivrige etter å komme i gang grytidlig om våren, hoppene er ikke alltid like klare som eierne.... Brunstene tidlig på våren er ofte uregelmessige, noen ganger viser hoppa brunst i 14 dager uten å få eggløsning, andre ganger er brunsten et 2-dagers skvulp. Vanskelig å beregne, vanskelig å bedekke på. Når hoppa har en dårlig brunst, har hun lettere for å pådra seg en infeksjon. Utover våren er hver brunst bedre enn den foregående, de blir mer regelmessige samtidig som hoppa mister vinterpelsen og stiller om til "sommer-modus". Noen hopper viser sterke brunstsymptomer, og over lang tid. Det er ikke nødvendigvis et tegn på en fantastisk fin brunst, det kan være motsatt. Noen har cyster på eggstokkene, egg som har "hengt seg opp", andre har eggstokker med hver sin syklus, og produserer egg som en "hvit italiener". Ei hoppe behøver ikke nødvendigvis vise spesielle ytre tegn til brunst for å være fint  i gang, spesielt hopper med føll ved foten kan være vanskelige å lese for et urutinert øye.

Tips: Penger å spare om du kjenner hoppa. Noter deg hvor lange mellomrom det er mellom brunstene, de fleste er ganske stabile.

Bedekningsmetode

Naturlig bedekning er det få som tilbyr eller ønsker lengre. Både hoppe- og hingsteeierne er redde for bedekningsskader og infeksjoner. Er pågangen stor, kan dessuten hingsten gå lei før sesongen er over. Skal den aktuelle hingsten bare bedekke få hopper, og de er friske og fornuftige, fungerer "gamlemåten" fortsatt bra! 

Bedekning og inseminering med fersk sæd foregår på hingstens premisser. De fleste hingster som blir brukt i et visst omfang, tappes tre ganger i uka, sæden blir deretter undersøkt, preparert og fordelt til flere hopper. Noen leverer sæd til 2-3 hopper i slengen, andre til mer enn 30 hopper, de fleste ligger et sted midt i mellom. I nedkjølt tilstand kan den ferske sæden leve ganske lenge også utenfor hoppa, det går derfor bra å sende til andre deler av landet eller utlandet. Siden man behøver større doser sæd ved forsendelse (andel levende sædceller synker hele tiden) enn om man bruker sæden på stasjonen der hingsten står, prioriterer stasjonene hoppene som kommer til stasjonen og sender sæd i den grad man har nok. Skal man importere fersk sæd fra utlandet, medfører det en del ekstra kostnader. I tillegg til attest fra distriktsveterinær på stutteriet, tilkommer fraktkostnader, spedisjonskostnader samt moms. Et annet problem er at en ettertraktet hingst ikke klarer å levere tilstrekkelig med sæd til å dekke etterspørselen.

Frossen sæd har mange fordeler. Man bedekker på hoppas premisser, så nær eggløsning som mulig. Enkelte problemhopper blir faktisk lettere drektig med frossen enn med fersk sæd. Man kan få tilgang til verdens beste avlshingster, og man slipper fraktomkostningene. Veterinærkostnadene er høyere siden hoppene må undersøkes 2-3 ganger i døgnet for å finne det optimale tidspunket, og  metoden krever bedre brunster fra hoppene. En del hingster fungerer superbra på frossen, andre behøver ekstra hjelp i form av  høyfertile hopper. Noen hingster fungerer dårlig, de bør heller ikke tilbys på markedet. 

Tips: Ønsker du føll tidlig neste år, og hoppa er tom eller aldri bedekket før? Bruk fersk sæd! Ønsker du å bruke en frossenhingst på denne hoppa? La henne få en måned på beite først og bedekk tidligst i midten av juni! Hopper med føll ved foten er lettest å få drektige med frossen sæd.

Hingstevalg

Alle vil gjerne bruke best mulig hingst, men de fleste av oss må også tenke økonomi. Du bør først tenke over hva du har i hoppa og hva du ønsker å tilføre gjennom hingsten. Størrelse, eksteriør, lynne, aksjon, styrke og speed. (Ja takk, begge deler!) Det er ikke nødvendigvis slik at de dyreste hingstene er de beste, traveravl er ekstremt motepreget. De fleste hingster viser seg dessverre å avle middelmådig, verdensrekorder eller ikke. Det finnes et antall yngre hingster i prisklassen 20- 30.000 som har begynt med svært lovende årganger. Skal du beholde avkommet selv, kan du med suksess bruke en av disse.

Skal du selge avkommet, må du også tenke på hva som vil gi best mulig pris når du skal selge et par år fram i tid. En ny, spennende hingst er tryggest de to første årene, da rekker du å selge før det eventuelt viser seg at han skuffer. Bruker du en ny hingst den tredje eller fjerde sesongen, kan du selvsagt ha flaks ved at hingsten slår til. Sjansen er imidlertid vesentlig større for det motsatte. Brenner du skikkelig for en av "høystatusgutta" og lommeboka sier det er ok, så skal du bruke ham. Man må følge hjertet innimellom! Skal du imidlertid selge et avkom etter en dyr hingst, må hoppa stå i stil. Hun må enten ha avkom, egenprestasjoner eller stamme av topp klasse, ellers vil du ikke en gang få dekket føllavgiften. Det sikreste er å bruke en av de etablerte topphingstene, flere av disse finner du i prisklassen 30-60.000, selv om det ikke er noe problem å finne hingster som koster vesentlig mer.

Vær oppmerksom på at hoppemarkedet i Norden er annerledes enn i Frankrike og USA. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at de som avler best i hjemlandet, er de beste hingstene for vårt mer blandete materiell.

Suksess som oppdretter

Mange av de som driver oppdrett i Norge, gjør det uten noen plan. De har nå denne hoppa som ikke flyr eller ble skadet.... Er hun virkelig noe å avle på? Har du ei hoppe du tror på, bruker den beste og mest passende hingsten du kan, gir hoppe og føll det beste fôr og stell, er det "bare" å få solgt avkommet til en engasjert eier som bruker de beste trenerne og dyktigste kuskene.... da må det bare gå bra!